NRK, utgått på dato!
Etter at jeg flyttet hjemmefra har jeg lenge forundret meg over NRK. Ja NRK har sin plass i Norsk fjernsynshistorikk, og ja de har vært opphav til mange bra programmer, men personlig synes jeg nå at NRK begynner å bli SVÆRT utgått på dato, og totalmangel på forståelse av markedet. Hvorfor? Min teori er det beryktede NRK lisensen. NRK får inn pengene sine uansett og preges ikke av konkurranse i markede på samme måte som andre kanaler. Konsekvensen er at veldig mange dårlige programmer får prøve seg, og andre får gå helt ut på dato før de tas av lufta.
Mange vil nok argumentere med at det er mye nostalgi i NRK, de er en viktig del av norsk mediehistorie, de ivaretar hørselshemmede, andre etnesiteter ooosv. jeg er uenig…Og så har de monopol på sendinger folk gjerne vil ha med seg: VM, OL, Grand Prix. I går viste de at dette er en “rett” de misbruker, ved å kutte åpningen av VM for å vise noe annet ræl de har funnet på selv. Ikke at jeg så på VM-åpningen da jeg ikke synes det er spesielt interessant å se på sport, men jeg kan tenke meg at de som synes dette er interessant og har sett frem til VM-sesongen følte seg noe snytt da de måtte se en “reprise” av åpningen klokken 11 istede for å få se hele åpningen live.
Og NRK lisensen, jeg er langt ifra den eneste som synes dette er noe tull! Jeg kan ikke nevne ett program på NRK som jeg faktisk kunne tenkt meg å se. “nytt på nytt” har definitivt sine stunder, men det har gått i så mange år nå uten noen form for fornyelse at dette har jeg bare sluttet med. Det som irriterer meg er at jeg ikke kan velge. Jeg får ikke velge å IKKE ha NRK. Dersom jeg har TV i hus MÅ jeg ha NRK, og siden jeg har NRK MÅ jeg betale lisens. Og disse lisensmenneskene er på deg som måker på fiskeslo, de kaster seg over deg før du treffer vannet. Jeg hadde ikke bodd i min nye leilighet en uke en gang før det banket på døra, og en mann fra NRK ville ha pengene mine. “Har du betalt NRK-lisensen din?”, “Nei” sa jeg, “hvor lenge har du bodd her?” svarte mannen, “en uke” sa jeg. Da var han under tvil enig at det kanskje ikke var så ille at jeg ikke hadde betalt enda…. under tvil. En annen ting med disse menneskene er at de behandler deg litt som en småkriminell. De har litt samme holdning mot mennesker som eksamensvakter på høyskoleeksamener. De antar det verste om deg til motsatte bevist. Du har helt sikkert skrevet ned hele pensum på kroppen din, har du penal på pulten har du sikkert skrevet fasiten på innsiden, og skulle du gud forby, legge non-stop på pulten er dette helt sikkert et kodespråk du har med sidemannen som du egentlig ikke kjenner fordi eksamensvakten har bestemt hvor du skal sitte. På samme måte antar NRK-mannen at dersom du ikke åpner døra er det fordi du har slått av alt lys i leiligheten og gjemt deg under senga…
Da lisensmannen var på besøk måtte jeg spørre hvorfor NRK-lisens. Jeg motsatte meg på ingen måte å betale da jeg for lengst har innsett at dette er bortkastet energi, men jeg var nysgjerrig. Han argumenterte med at dersom ikke NRK eksisterte var det ingen som ville ivareta nynorsk, andre etnesiteter (samisk blant annet), hørselshemmede osv. Jeg synes ikke dette er gode nok argumenter. Av NRK sine sendinger er det en svært liten prosentandel som går med til disse gruppene, og dersom markede er stort nok, vil det utvikles tilbud til disse også…..gjennom VALGFRIE kanaler.
En annen lisenssak som sjokkerte meg er NRK’s mangel på medmenneskelighet. Rett før nyttår brant huset til en mann ned. Da han ikke ringte NRK og meldte ifra om dette før nyttår ble han likevel pålagt å betale lisens, til tross for at han ikke engang hadde et hus. Jeg må ærlig innrømme at om huset mitt hadde brent ned hadde ikke min første prioritet vært å ringe NRK heller. “HERREGUD DET BRENNER! FÅ BARNA UT OG RING NRK!!!” Det er ikke det at det er så sinnsykt mye penger det er snakk om. Det er prinsippet.
Jeg tror NRK hadde hatt utrolig godt av å miste lisensmuligheten og oppleve konkurranse. Dette ville bidra til bedre programmer og en kanal som følger med i tiden. Ikke en kanal som bare seiler sin egen sjø og presser folk for penger. Jeg vil gjerne slippe å ha NRK på kanallisten min…..
angsttrening…
Vi har endelig gått inn i 2011 og nyttårsforsettene er i gang….overskriftene i blader og aviser er, hold deg fast! “hvordan bli kvitt kiloene”, “slik går du raskest ned i vekt”, “de beste treningstipsene”……ooooosv osv osv. What a shocker.
Treningssenterne skaffer seg nye støttemedlemmer som aldri før, og alt er ved det normale rundt disse nyttårstider. Overentusiastiske selgere fra Elixia nærmest kaster seg over tilfeldig forbipasserende og pepprer de med tilbud. Hvis du overlister dem og sier at du allerede er medlem blir de så påtatt lykkelige at en skulle tro de hadde vunnet i lotto, mens innerst inne banner de for at det ikke ble et nytt salg og de peiler seg ut neste svekling. Beundringsverdig pågangsmot, det må jeg si.
Faktisk burde vi nesten hatt egne treningssenter som kun eksisterte 3 uker – 2 mnd. etter nyttår som kun tok inn angsttrenerne. For plutselig er det stapp fullt to minutter etter at påmelding til spinning åpner og du kan bare glemme å kjøre det vanlige treningsprogrammet. Elipsemaskinene er alle opptatt av folk som ikke aner hvordan man starter de, og på møllene tar andre seg en rolig spasertur. De vil jo nødig overdrive starten på et sunnere liv. Vektene er opptatte av fnisete jenter som blir liggende å rulle på gulvet fordi de føler seg teite første gang de prøver, og stønnerne må vente i kø…
Alle bladene skriver om hver sin diett, “spis mer fett, mindre karbo”, “spis for all del ikke fett!!”, “hvordan kutte kaloriene”, “spis kun fett og så mange kalorier du vil!” På TV er det reklamer for den ene mirakelkuren etter den andre, og nye diett show starter. Jeg vurderer nesten å stoppe å spise i det hele tatt, men så kommer jeg på at jeg ikke har planer om noe særlig vekttap og spiser litt likevel.
Om noen uker forsvinner angstrenerne fra senterne og man kan igjen melde seg på spinning og andre aktiviteter. Tilbake er de som stønner når de løfter vekter, på elipsene er det noen nye som blir igjen da de endelig har forstått at man må røre på bena for å slå dem på, og på møllene har folk begynt å jogge igjen.
Godt nytt år!
Treningssenteret…
Treningssenteret er en plass man kan observere mye rart fra sine medmennesker. Det er plassen der vi kan være svette og illeluktene, men ingen bryr seg. Jenter og gutter kan gå i tights, og ingen ser ut til å bekymre seg for trusekanter eller noe/veldig avslørende sykkelbukser. Det er (heldigvis) alle slags mennesker der.
Fordelene med å trene på treningssenter er mange, min favoritt er at det alltid er noen som er sprekere en deg, som kanskje får deg til å strekke deg litt ekstra. Og det er alltid (ikke si at du ikke tenker det selv, for det gjør du) noen som er i dårligere form en deg, som gjør at du kanskje ikke får så dårlig samvittighet dersom du ikke orker å gi det lille ekstra den dagen.
Det er også andre mennesker på treningssentre…. som hun på mitt treningssenter…..hun som har lagt en brukt, ja brukt, tampong i skapet. Og ja, den var brukt den måten en tampong skal brukes. – Melding til hun som har brukt tampongen; æsj! kunne du vennligst la være å legge brukte tamponger i skapet? på forhånd takk! – Dette er for meg svært merkerlig, og jeg vil helst ikke vite hvordan hun fant på å legge den der.
Så er det han som tydeligvis jobber for Bring som sykkelbud. Det er jo vel og bra det….men han må være unaturlig glad i å sykle! Jeg skal på ingen måte legge meg i livet hans, men jeg observerer at han sykler på ergometersykkel iført Bringuniformen sin….og den er stappet full av bananer… dette får meg til å lure på hvor lenge han planlegger å sitte der. Sykler denne karen hele dagen? På jobb, og etter jobb? Merkelig…. men greit nok, han om det!
Så var det en som bare var søt da. Han satt på en av benkene og øvet på flørtetryne i speilet. Blunket litt til seg selv, smilte, testet vinkler osv. Det var ganske festlig. Kanskje han skal på date i kveld? Får håpe øvelsene gjorde susen!
Fotoboksen
Denne helgen tok jeg turen fra Oslo til det glade sørland. En tur jeg tar nokså ofte da jeg har familie på sørlandet. Det er en ganske lang tur med bil, og det er en strekning som er relativt tett befolket av fotobokser. Selve fotoboksen plager ikke meg så mye, selv om jeg er fullstending klar over at de plager andre så mye at de sprenger av toppen med dynamitt enkelte steder (Bommestad, Larvik. Et lite tips til dere; fotoboksen sender bilde digitalt, så å sprenge av toppen hjelper det fint lite dersom du allerede er tatt.)
Jeg er ingen snile i trafikken, faktisk er fotoboksen litt til for slike som meg (hysj hysj). Men jeg vet også at fotoboksene bare tar deg dersom du faktisk kjører over fartsgrensen. La meg gjenta det; OVER fartsgrensen. Jeg ser så utrolig mange som ser ut til å tro at fotoboksen liksom er ute etter å ta random mennesker som følger fartsgrensen…at det er helt vilkårlig hvem den tar…. At dersom du ikke senker farten til tilnærmet stillestående og lister deg stille forbi mens du holder pusten, kommer den til å kaste seg ut i veien å knipse bilder av deg i de mest pinlige stillinger og offentliggjøre dem med utloving om dusør. En ting er disse menneskene når du er relativt forberedt på at fotoboksen kommer, en ganske annen er når fotoboksen står litt skjult rundt en sving og disse idiotene (som gjerne helst allerede ligger litt i underkant av fartsgrensen) oppdager haltefanden selv i siste sekund, hiver seg på bremsene og bremser ned til gode 20 km under fartsgrensen… Her ligger man i gjevn fart og tror det er greit, for personen forran deg kjører jo allerede litt under fartsgrensen, men nei da, her skal det bremses og aller helst forårsakes en nesten ulykke (og nei…jeg ligger ikke for nære bilen forran, 1001, 1002, 1003). Da blir det jo ganske ironisk å lese forsiden av aftenposten der det står at enkelte fotobokser bare er operative 5 dager i året. Jadda…. fin den…
Hvordan står det til med humoren til det norske folk?
Hvordan står det egentlig til med humoren til det norske folk? Er vi en gjeng hårsåre småbarn? Er det norske folk så alvorlige at vi ikke tåler litt sarkasme og vitsing med ting som ligger den norske folkesjela nær, som for eksempel OL? Jeg har ingen ambisjoner om å forsvare det tidligere OL-innlegget mitt. Personlig synes jeg det var ganske morsomt, men enda morsommere var reaksjonene. Jeg må ærlig inrømme at jeg har fullstendig undervurdert norges grad av patriotisme, og fullstendig overvurdert norges sans for humor. Her hagler det med skjelsord og navn som “kjærring, emo-pasient, selvskader, verdiløs ooooooosv”. Er det ikke urettferdig overfor emo-kidsa og selvskaderne å bli sammenlignet med meg? De har jo ikke bedt om å bli slaktet her! Fakta er at disse navnene ikke går spesielt inn på meg, jeg skulle nesten ønske jeg studerte sosiologi eller psykologi, for reaksjonene til OL-innlegget fra tidligere kunne nesten blitt brukt som et studie. Ved neste OL skal jeg tegne karikaturtegninger av OL-ringene!
OL – I Couldn’t care less!
OL…Da hele verden går i untakstilstand…. Jeg må bare si en ting.. Jeg DRITER i OL. Det er en sann pain in the ass. Det starter med nedtelling fra nyttår og frem til dritten er i gang.. “bare 38 dager til OL”. Javel..ok.. “bare 10 dager igjen” JAAAAAAVEEEEEL!!!! Så kommer dritten. Da du bare kan glemme å se noen av seriene du har lyst til å se. Dagene da hele den norske befolkning forvandles til pirater og bare snakker om “where’s me gooooold, yaaargh”. Og når noen har en dårlig prestasjon (gud forby) synkronkaster piratene seg ned på gulvet og blir små barn som griner og slår med armer og ben i gulvet mens de skriker “Northug er ei balle”, og når det plutselig går bra igjen spretter alle opp og danser rundt som 6 år gamle jenter som nettopp har fått barbie-hus i bursdagspresent. Makan til mood swings. Og SAMTLIGE jeg snakker med stiller det samme spørsmålet “ja, ser du på OL da”, med en litt sånn – selvfølgelig-gjør-du-det tone i stemmen, og når jeg da sier “nei, det gidder jeg ikke” blir det dørgene stille, og du kan høre pulsen øke og tannhjulene knake, og jeg blir skult på som om jeg er Quisling i egen person. Og så, har vi ingenting å snakke om..for når det er OL, er det bare OL man kan snakke om.
Ny blogg, nye muligheter
Millabloggen fra www.millabloggen.blogspot.com finnes nå her på vgblogg 